Periodontal risikovurdering

Andel blødning ved sondering (BOP)

Blødning ved sondering (BOP) bestemmes ved lett sondering til bunnen av lommen med en standardisert periodontal sonde.

Resultatet er dikotomt: positivt eller negativt. Trykket som brukes, bør ikke overstige 0,25N (25g).

BOP måles på fire steder per tann (mesiobukkalt, midtbukkalt, distobukkalt og midtoralt). Dette gjøres best kvadrantvis, først de bukkale målingene og deretter de orale.

BOP-skåren beregnes som antallet positive steder delt på det totale antallet steder, multiplisert med 100.

Antall periodontale lommer med lommedybde ≥5mm

Fire steder per tann sonderes skånsomt (mesiobukkalt, midtbukkalt, distobukkalt og midtlingualt). Antallet lommer på 5mm eller dypere noteres.

Ved vurderingen av pasientens risiko for sykdomsprogresjon vurderes antallet residuale lommer med en lommedybde på ≥5 mm som den andre risikoindikatoren for residiv i risikovurderingens funksjonelle diagram. Skalaen er lineær, med 2, 4, 6, 8, 10 og ≥12% som kritiske verdier på vektoren.

Personer med opptil 4 residuale lommer kan betraktes som pasienter med relativt lav risiko, mens pasienter med mer enn 8 residuale lommer betraktes som personer med høy risiko for residiv.

Antall tapte tenner

I denne risikovurderingen omfatter et komplett tannsett 28 tenner (visdomstenner telles ikke med). Visdomstenner som har vandret mesialt til andremolarenes plass, telles som andremolarer.

Antallet tapte tenner i tannsettet uten tredjemolarer (28 tenner) telles, uavhengig av om de er erstattet. Også denne skalaen er lineær, med 2, 4, 6, 8, 10 og ≥12 som kritiske verdier på vektoren.

Personer med opptil 4 tapte tenner kan betraktes som pasienter i en lav risikokategori, mens pasienter med mer enn 8 tapte tenner kan plasseres i en høy risikokategori.

Prosentvis beintap i forhold til pasientens alder

Det prosentvise beintapet anslås ut fra røntgenbilder av de posteriore tennene. Stedet med størst tap gir verdien for beintapet.

Som utgangsnivå for beinet regnes 1mm apikalt for emalje-sement-grensen (CEJ). Beintapet anslås grovt i trinn på 10%. Dersom periapikale røntgenbilder ikke er tilgjengelige, kan bitewing-bilder brukes. Ved denne tilnærmingen anslås beintapet til 10% per mm.

Ved vurderingen av pasientens risiko for sykdomsprogresjon anslås omfanget av alveolært beintap i forhold til pasientens alder som den fjerde risikoindikatoren for residiv i risikovurderingens funksjonelle diagram.

Systemiske faktorer

Den best underbygde evidensen for endret mottakelighet for og/eller progresjon av periodontal sykdom kommer fra studier av populasjoner med diabetes mellitus type I og type II (insulinavhengig og ikke-insulinavhengig).

Man må være klar over at virkningen av diabetes på periodontale sykdommer er dokumentert hos pasienter med ubehandlet periodontal sykdom, mens det foreløpig ikke finnes klar evidens for behandlede pasienter. Det er likevel rimelig å anta at påvirkningen fra de systemiske tilstandene også kan påvirke residiv av sykdommen.

Ved vurderingen av pasientens risiko for sykdomsprogresjon tas systemiske faktorer, dersom de er kjent, bare i betraktning som den femte risikoindikatoren for residiv i risikovurderingens funksjonelle diagram. I så fall markeres området med høy risiko for denne vektoren. Dersom de ikke er kjent eller ikke foreligger, tas systemiske faktorer ikke med i den samlede risikovurderingen.

Miljøfaktorer

Bruk av tobakk, hovedsakelig i form av røyking og i mindre grad som snus eller skrå, påvirker mottakeligheten og behandlingsresultatet hos pasienter med kronisk periodontitt.

Ved vurderingen av pasientens risiko for sykdomsprogresjon må miljøfaktorer som røyking tas i betraktning som den sjette risikofaktoren for progresjon av periodontal sykdom i risikovurderingens funksjonelle diagram.

Selv om det finnes lite evidens for en sammenheng mellom sigarettrøyking og dårligere resultater under periodontal vedlikeholdsbehandling (SPT), virker det rimelig å plassere storrøykere (≥20 sigaretter/dag) i en høyere risikogruppe under vedlikeholdsbehandlingen.

Mens ikke-røykere (NS) og tidligere røykere (FS: mer enn 5 år siden røykeslutt) har en relativt lav risiko for residiv av periodontitt, har storrøykere (HS: definert som røyking av mer enn én pakke per dag) utvilsomt høy risiko.

Leilighetsrøykere (OS: <10 sigaretter per dag) og moderate røykere (MS: 10-19 sigaretter per dag) kan anses å ha moderat risiko for sykdomsprogresjon.

Referanse

LANG N P, TONETTI M S: Periodontal risk assessment (PRA) for patients in supportive periodontal therapy (SPT). Oral Health Prev Dent 1: 7-16 (2003).